Den 11.04.00 skulle jeg montere ei WaveLan-antenne for Internett på toppen av en tank ved Novasenteret i Tromsdalen. På vei opp leideren mistet jeg håndfeste på det stedet der sikkerhetsrekkverket starter, ca 6 meter over bakken. Jeg traff bakken flatt med setet og ryggen. Underlaget bestod av hard blåis med 2 mm nysnø. Forsøkte å dempe fallet med venstre hånd, som dermed ble knust.

På Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) ble det tatt en grundig CT undersøkelse av ryggen. Det ble konkludert med at ryggen var uskadet. Vanlig røntgen viste bare ubetydelige brudd i bekkenregionen. Etter dette ble jeg lagt inn på plastikk-kirurgisk avd siden flere bein i venstre hånd var brukket. Hånda ble gipset, og jeg var i himmelen fordi jeg trodde jeg ville komme meg fort. Men smertene var temmelig ille. Verst var de krampelignende smertene i leggene. Det var umulig å bevege seg.

Overlege H. Johansen på plastikk-kirurgisk avd forstod etter hvert at noe var galt. Neste dag ble jeg sendt på røntgen igjen. Denne undersøkelsen må ha vist tegn til brudd i korsbeinet, selv om jeg ikke fikk vite noe. Jeg ble sendt til ny CT-undersøkelse dagen etter, og røntgenlegen fortalte meg da om brudd i korsryggen. Nå var jeg ikke lenger i himmelen, og skulle overføres til ortopedisk avd. Men slikt tar tid må vite. Krampesmertene fortsatte og jeg fikk ikke snakke med fysioterapeut, selv om jeg ønsket, og etter hvert ropte med STORE bokstaver til personellet.

En annen ting som jeg finner litt kritikkverdig er, at jeg ikke fikk informasjon om hvor viktig det er med tilstrekkelig næring, og problemet med å få ut avføringen med de smertene jeg hadde. Jeg har i dag en følelse av at jeg kanskje ble betraktet som en problempasient. I alle fall, i løpet av den første uka hadde jeg tappet musklene for næring og kraft. At slikt straffer seg har jeg virkelig fått erfare i ettertid, da musklene skulle bygges opp på nytt.

Den 15.04. ble jeg overført til ortopedisk avd. Der fikk jeg beskjed om at jeg skulle opp i gåstol. På nytt var jeg i himmelen, men alarmklokkene ringte, og til slutt nektet jeg å samarbeide. Nå fikk jeg høre at man på plastikk-kirurgisk avd hadde fått meg til å tro at skaden var verre enn den var. Men så fikk jeg høre at det lå en pasient til med brudd i korsbeinet, og at bildene våre var blitt forvekslet. Beroligende, hva? Jeg mener at jeg handlet rett, men følelsen av å være en problempasient ble bare verre.

Først den 16.04. fikk jeg endelig, etter å hå tilkalt hjelp utenfor RiTø, snakke med en privat fysioterapeut, nemlig Anne-Bjørg Lie, som er mor til min eldste sønn. Jeg fikk en skisse med enkle øvelser for pasienter som venter på ryggoperasjon. Det ville vært til stor hjelp om jeg hadde fått denne informasjonen tidligere.

Den 17.04. ble jeg nok en gang sendt på røntgen. Overlege Geir Abrahamsen var koblet inn, og endelig begynte det å skje saker og ting. Jeg fikk vite at jeg hadde pådratt meg et uvanlig brudd som det kun er rapportert 6-7 tilfeller av i Norge. Det ble sendt forespørsel til et spesialteam på Ullevål sykehus. Røntengenbilder og CT-snitt ble sendt pr e-post, og dagen etter ble jeg selv sendt i vakuummadrass samme vei med Lufttransport. På Ullevål sykehus fikk jeg vite at bruddet var veldig uvanlig, og at det kun fins få medisinske publikasjoner om tilsvarende i hele verden.

Tilbake på RiTø og ortopedisk avd var det overlege Harry Johansen på plastikk-kirurgisk avd som stod for behandlingen av venstre hånd. I den første operasjonen den 27.04. ble 3 stifter av titan drillet inn for å låse bruddene i handa. I neste operasjon den 02.05. ble nok 3 titanstifter benyttet for å låse 2 bein i håndleddet pga skader i korsbåndene. Røntgenbilde av venstre hånd, og bilde av undertegnede etter den siste operasjonen.

Til tross for de omstendighetene som er omtalt ovenfor, og som jeg finer litt kritikkverdige, er jeg likevel totalt sett tilfreds med den behandlingen jeg har fått på RiTø. Tiden vil nå vise hvor frisk jeg blir. Nervene som ble skadet i uhellet trenger tid på å komme seg. En avslitt eller skadet nerve, hvor "isolasjonen" fortsatt er intakt, vokser med 1-1,5 mm pr døgn. Det kan dermed ta opptil 2 år før jeg får tilbake styrken i begge føttene, sier legene.

Nå var tiden moden for rehabilitering. Første dag med bena på gulvet var den 26. april. Jeg var imidlertid mye svimmel. Den 05. mai var jeg i stand til å stå med min kraftig reduserte vekt på begge ben. Dagen etter var jeg så svimmel at jeg besvimte. Våknet opp på gulvet. Utrolig at implantatet ikke ble skadet. Hele 6 personer hjalp til for å få meg bekvemt opp i senga igjen. Neste dag hadde jeg nok en avsvimelse, men denne gangen gled jeg sakte ned langs senga. I ettertid har jeg fått høre at Nobligan, som jeg da brukte mot smertene i ryggen, kan føre til nedsatt blodtrykk.

Den 08.05. ble jeg overført Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad AS for videre rehabilitering. 22. juni ble gipsen og stingene på venstre hånd fjernet. Få dager senere kunne jeg kaste "prekestolen" og gå med krykker. I løpet av juli kunne jeg sågar gå mine første ustødige skritt uten krykker. Pr desember 2000 vagger jeg avsted som en pingvin, også utendørs om det ikke er for glatt. Men kroppen føles fortsatt tung som bly, og jeg blir fort sliten.

Foreskrevne smertestillende medikamenter, og behovet for disse, har vært varierende. Kampen for å få disse refundert av trygdekontoret ble derimot mer konstant og langvarig.

Fom november 2000 tom februar 2001 har jeg trenet ca 1 time pr dag på Kurbadet. Effekten av denne treningen har vært god. Fra nyttår 2001 gikk jeg over i aktiv sykemelding (arbeidstrening). Fom den 16.01.01 har jeg også gått til behandlinger med trening (1 time 2 ganger i uka) på Stortorget Manuell terapi og Fysioterapi. Den 01.03.01 begynte jeg endelig å jobbe full tid, dvs kun 1 uke i første omgang siden jeg gikk på en 3 ukers ferie som jeg hadde til gode fra 2000. Ser nå frem til 2 ukers sol og varme på Tenerife fra 19. mars til 02. april.

Den 15.03.01 var jeg til kontroll på RiTø. Utviklingen har vært tilfredsstillende så langt, og jeg vil bli innkalt til nye EMG- og røntgen-undersøkelser (forhåpentligvis MR eller CT) med det aller første. Implantatet virker fortsatt stabilt, og det tyder på at bruddene i korsbeinet gror. Går alt som ventet kan implantatet tas ut i mai 2001 på Ullevål sykehus.