Vannøya i Troms

Min far pleide å si at da Vårherre skapte jorden fikk han alt for mye stein til overs, og med dem lagde han denne øya som vi kaller for Vanna. De som ferdes på øya har sikkert lagt merke til dette huset på Hamre. En stormfull dag i januar 1950 ble jeg født i det huset. Været var så dårlig at jordmora ikke rakk frem i tide. Min mor, som da var 25 år, og hennes yngre søster måtte klare seg selv. Jeg er i alle fall godt fornøyd med resultatet. Jeg antar at det er svært få på min alder (om noen i det hele tatt?) som kan si at de er født på den øya... uten sykehus som den alltid har vært.

Her er det jo litt av hvert å gripe fatt i. Som for eksempel sløyfene som jentene pyntet seg med. Mens jeg måtte ta til takke med utslitte klær etter min eldre bror Svein Gunnar. Du ser ham sikkert... krølltoppen.

Jeg husker ikke jentene, men foruten meg til venstre, så følger Trond ?, Arild Mathisen, Svein Gunnar, Hedley Mathisen og Tore Mathisen.

To år før familien flyttet til Tromsø i 1956 var min bror og jeg hos fotograf i Nordens Paris (som byen også kalles), og ble foreviget i nye matrosdresser. Antrekket til hverdags var jo ikke like flott, for å si det mildt.

Det er ikke ofte jeg er på gamle trakter. Men sommeren 1998, da vi her nordpå ble velsignet med en utrolig fin sommer, gikk turen til Vannøya. Neste besøk på øya ble slektstreffet i 2006. Hittil siste besøk på Vanna ble i forbindelse med at Nis, min yngste sønn, kom på feriebesøk sommeren 2008.

Jarle, oktober 2008

Redigert september 2024