|
Før jeg var ferdig med det siste året på Breivika videregående skole, møtte ledelsen fra Tromsø Telemetristasjon (som den da het) opp for å verve folk med utdannelse innen elektronikk. Dette var midt i blinken for meg, og jeg var glad da jeg og noen andre fikk jobben. Etter å ha gjennomgått et kurs i digitalteknikk var vi klare til innsats. Vi tok ned data fra satellittene ISIS-A, ISIS-B, Aluette-I, Aluette-II, NOAA og TD-1A. Det var sikkert flere, men de har jeg glemt. NOAA-serien tok værbilder som ble videreformidlet til Værvarslinga for Nord-Norge. De andre satellittene hadde diverse vitenskapelige eksperimenter om bord. Data fra disse ble tatt opp på magnetbånd som ble pakket og sendt til de respektive eierne. Vi jobbet helkontinuerlig turnus. |
Telemetristasjonen 1971 Her fotografert i en stille stund, men en dag Jon Berg* og jeg var på vakt dukket Artur Arntzen og Kjell Fjørtoft uventet opp med Dagbladets Juletallerken. Vi ble behørig intervjuet og fotografert. Et hyggelig minne som resulterte i et oppslag på to sider i avisa. *) Jon var leder på mitt skift. |
Jon Berg Her ser vi Jon låse mottakerne på satellittens frekvenser ved AOS (Acquisition of Signals). Selv om stasjonen ble satt opp i forkant av satellittpassasjen var det likevel påkrevet å finstille frekvensene ved AOS. Pga av satellittens høye hastighet har signalene en høyere frekvens ved AOS, dvs når satellitten kommer mot stasjonen, enn ved LOS (Loss of Signals) når satellitten fjerner seg fra stasjonen, også kjent som dopplereffekt. De fleste satellittene hadde 2 downlinks, dvs de sendte sine data ned på to frekvenser. For å sikre optimalt mottak var stasjonen utrustet med fire mottakere i to grupper... altså to mottakere på hver frekvens, parvis forsynt med antennesignaler i lineær og sirkulær polarisering. |
Birger Amundsen Birger "kjører et pass". Han har da ansvaret for at alt går riktig for seg i det satellitten passerer Tromsø. Alle hendelser som tidspunkt for AOS, utsending av kommandoer (uplink) etc, måtte kommenteres på tape i lag med de vitenskapelige data. I tillegg ser vi ham fylle ut et formular som ble pakket og sendt med tapen. Bak Birger ser vi flere rekker med sorte knapper. Vha disse ble antennenes posisjon fra minutt til minutt stilt inn forut for passasjen. Passiv elektronikk sørget så for en interpolert bevegelse av mottaker- og senderantennen for å følge satellittens bane gjennom passasjen. Her var det ikke plass til slinger i valsen. Vi fikk jaggu lære hva pinlig nøyaktighet innebærer. Jarle, mars 2001 |