Anekdote om menneskets høyeste målsetting.
Den gang kroppen skaptes, ville alle kroppsdelene være sjef.
Hjernen sa: Ettersom det er jeg som kontrollerer kroppsdelene, og tenker for alle - skal jeg være sjef. Føttene sa: Det er vi som bærer mennesket dit hvor det vil, og utfører det hjernen sier - derfor vil vi være sjef. Slik fortsatte øynene, hendene, hjertet og lungene - alle med påstand om å være sjef. Til slutt sa rasshullet han burde bli sjef. Alle lo og syntes ideen var helt absurd, å få et rasshull til sjef. Rasshullet ble meget fornærmet, snørte seg sammen og nektet absolutt å fungere. Som en følge av dette fikk hjernen feber, øynene skjelte, benene skalv og hendene hang slapt ned. Ja selv hjertet og lungene hadde store problemer med å fungere.
Til slutt ba alle hjernen om - tross alt - å la rasshullet bli sjef.
Slik ble det. Alle de andre utfører nå arbeidet, mens rasshullet bare sitter og lager masse dritt.
Moral: For å bli sjef behøver man altså ikke være noe geni, bare et ganske alminnelig rasshull.
|